Anuta - Honiara
Vi heiser seil fra Anuta, glad for å være underveis igjen, på vei mot nye eventyr. Vi har omsider kommet fram til at vi må begynne å gi en del gass. Vårt tre måneders visum for Indonesia er allerede to uker gammelt, og vi regner med å bruke minimum et par uker frem dit. I tillegg har vi en del usikkerhetsmomenter foran oss. Vi har bestemt oss for å gå nord for Papua New Guinea, og vindene der skal være veldig usikre, vi kommer til å sveipe innom stillebeltet rundt ekvator og vi kan risikere at ting går tregt. I tillegg har vi en del usikkerhet rundt "papirarbeidet" vi har foran oss. Resultatet blir at vi antagelig blir å gi gass opp mot Vanimo, siste stopp før den indonesiske siden av Papua New Guinea (PNG). Det blir kanskje ikke mange stopp før vi kommer dit, kanskje ingen. Forhåpentligvis vil et slikt "skippertak" nå føre til at vi kan ta det litt rolig gjennom Indonesia, og ikke minst, at vi kan forlate Indonesia for Sri Lanka uten å bekymre oss for å havne i en kjedelig orkan. Disse festlig værfenomene kan visst være brysomme i det Indiske Hav etter september, og vi har ikke tid til slike orkangreier, vi har dessuten hørt de kan føre til sjøsyke.
Akkurat nå er vi ca. 100 NM fra Honiara, og vi har seilt non-stop i fire dager fra Anuta. Omsider har vi godvær. Sola skinner og vi har en lett vind i ryggen mens vi går for doble forseil. Båten ruller nesten ikke, og vi slapper av med musikk og bøker. Slik er det altså nå. De foregående dagene har vi hatt godt gammeldags dritvær. Regn hver dag. Om det ikke har kommet ned som tropiske regnskurer (såkalte "squalls") har det bare regnet. Vinden har vært ustabil. Nøyaktig hvor ustabil er litt vanskelig å si, ettersom vindmåleren vår har vært litt ute å sykle etter Anuta. Mulig all rullinga for anker tok knekken på den. Resultatet av den ustabile vinden har vært at vi har gått for redusert seilføring stort sett hele veien. Det har rett og slett vært for mye styr å tilpasse seilføringa til vinden som forandrer seg hele tiden.
Nattevaktene har vært desto kjedeligere, regnet har ofte tvunget oss inn i båten, istedetfor å kunne ligge på ryggen i cockpiten og telle stjerner. Men, nå skinner sola og vi er snart i Honiara. Vi kunne godt tenke oss å gå forbi, men vi må faktisk innom for å sende avgårde en del ting på epost og for å fylle opp lagrene med malariamedisin.
Jeppsi pepsi
Vi heiser seil fra Anuta, glad for å være underveis igjen, på vei mot nye eventyr. Vi har omsider kommet fram til at vi må begynne å gi en del gass. Vårt tre måneders visum for Indonesia er allerede to uker gammelt, og vi regner med å bruke minimum et par uker frem dit. I tillegg har vi en del usikkerhetsmomenter foran oss. Vi har bestemt oss for å gå nord for Papua New Guinea, og vindene der skal være veldig usikre, vi kommer til å sveipe innom stillebeltet rundt ekvator og vi kan risikere at ting går tregt. I tillegg har vi en del usikkerhet rundt "papirarbeidet" vi har foran oss. Resultatet blir at vi antagelig blir å gi gass opp mot Vanimo, siste stopp før den indonesiske siden av Papua New Guinea (PNG). Det blir kanskje ikke mange stopp før vi kommer dit, kanskje ingen. Forhåpentligvis vil et slikt "skippertak" nå føre til at vi kan ta det litt rolig gjennom Indonesia, og ikke minst, at vi kan forlate Indonesia for Sri Lanka uten å bekymre oss for å havne i en kjedelig orkan. Disse festlig værfenomene kan visst være brysomme i det Indiske Hav etter september, og vi har ikke tid til slike orkangreier, vi har dessuten hørt de kan føre til sjøsyke.
Akkurat nå er vi ca. 100 NM fra Honiara, og vi har seilt non-stop i fire dager fra Anuta. Omsider har vi godvær. Sola skinner og vi har en lett vind i ryggen mens vi går for doble forseil. Båten ruller nesten ikke, og vi slapper av med musikk og bøker. Slik er det altså nå. De foregående dagene har vi hatt godt gammeldags dritvær. Regn hver dag. Om det ikke har kommet ned som tropiske regnskurer (såkalte "squalls") har det bare regnet. Vinden har vært ustabil. Nøyaktig hvor ustabil er litt vanskelig å si, ettersom vindmåleren vår har vært litt ute å sykle etter Anuta. Mulig all rullinga for anker tok knekken på den. Resultatet av den ustabile vinden har vært at vi har gått for redusert seilføring stort sett hele veien. Det har rett og slett vært for mye styr å tilpasse seilføringa til vinden som forandrer seg hele tiden.
Nattevaktene har vært desto kjedeligere, regnet har ofte tvunget oss inn i båten, istedetfor å kunne ligge på ryggen i cockpiten og telle stjerner. Men, nå skinner sola og vi er snart i Honiara. Vi kunne godt tenke oss å gå forbi, men vi må faktisk innom for å sende avgårde en del ting på epost og for å fylle opp lagrene med malariamedisin.
Jeppsi pepsi
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar